hits

TENDONITIS

Personlig syns jeg det er vanskelig å skrive daglig på en blogg, med mindre jeg har noe konkret med mening å dele. Det å skrive et innlegg der jeg bare rabler ned det jeg har gjort den dagen uten noe fra hjertet er nesten helt utenkelig. Om en har som mål å skrive innlegg hver dag, så kan jeg skjønne at det er nesten så godt som umulig å unngå det. Jeg har selvsagt lyst til å skrive her hver dag og bli flinkere til å dele tankene og følelsene mine, for det er et personlig problem for meg. Jeg har alltid vært innelukket, og har aldri vært glad i å dele med andre hvordan jeg har det eller hva jeg tenker på. Så det å starte med det skriftlig er et stort steg i riktig veg for meg.

⋅ ⋅ ⋅

Over til noe helt annet; jeg har har vært sykemeldt siden mandag. Reiste til legevakten sendere den kvelden, og fant ut at eg har fått senebetennelse i skulderen. Pratet med faren min senere den dagen, og han lurte på om jeg hadde begynt med kampsport, ettersom de som holder på med det får det ganske ofte. Jeg lo litt og sa at eg fortsatt bare var servitør og bartender. Så det er ikke bare bare å jobbe i den bransjen. Så nå har jeg fram til søndag til å bare slappe av. Jeg har fått smertestillende og betennelsesdempede piller, men gjør fortsatt ganske vondt. Håper bare jeg er frisk til mandagen, slik at jeg kan komme tilbake på jobb. Blir gal av å bare slappe av og gjøre ingenting. Men jeg får tid til fine ting da - som å skrive her. Og ligge på sofaen hele dagen og spise chips. Hehe.

 

Vurderer å plukke opp yoga da.

 

-j

 

SECOND SNOW

Dette er noe av det jeg elsker med vinteren. Du våkner opp midt på natten, kanskje for å gå på toalettet eller drikke et glass med vann. Du ser ut vinduet og ser dette. Det er så vakkert. Så stille - du har ingen aning om det har skjedd før du har sett det. Det ser nesten fake ut. Og det får sengen til å virke enda mer komfortabel, for en eller annen grunn.

BLÅMANDAG T+24

Kom blåmandagen en dag for sent? Gjett om. Har så ofte fri for tiden at jeg blir stresset av det. Føler jeg burde være produktiv, flink og alltid ha noe å gjøre, men når jeg har fri, så blir det det motsatte. Så langt har jeg bare ligget på sofaen og slappet av, drukket te og klarte å miste en hel pizza på gulvet (sistnemte er det verste). Men siden jeg er syk, så er det ikke stort annet jeg kan gjøre - bare ligge og slappe av. Selv om jeg blir stresset av det, haha.

Jeg har litt jeg må/kan gjøre i dag da. Sortere kle og finne ut hva jeg skal selge, ettersom klesskapet er overfylt til de grader. Spørsmålet er bare om jeg orker å starte på det (enorme) prosjektet.

Processed with VSCO with t1 preset

Men tipper jeg kommer til å henge over sofakanten resten av dagen. Lese blogger, spise mørk sjokolade, syns synd på meg selv og kanskje gå ein liten (??) spasertur på eBay. Syns syke meg har gjort seg fortjent til det (beklager for et utrolig uinteressant innlegg, men jeg kjeder meg og er sliten, så følte bare for å skrive noen ord. Håper alle sammen er friske og raske, og har det bra ♥♥)

-j

ANOTHER DAY AT THE OFFICE

Mente at jeg hadde skrevet et halvt innlegg her tidligere, men ser ut som om det hadde forsvunnet (skriver via appen).

Men jeg er tilbake på jobb, og hvor heldig er ikke jeg som har den utsikten her på jobb?

Dagen i dag gikk fint. Hyggelige gjester, praten gikk lett, og maten var god. Ingenting å klage på, fra begge ender (til dere som ikke har skjønt det, så jobber jeg som servitør/bartender). Ettersom det vart en litt sen kveld, så tilbringer jeg resten av natten på hotellrommet med NRK og Sørlandschips.

Håper dere alle har en fin og behagelig kveld <3

OFFENSIV TIL LIVET

Det er typisk meg å starte med noe, ha store forventninger og drømme om hva jeg skal oppnå med det. Enten det er å spille piano og tenke på alle de nydelige sangene jeg skal få ut gjennom fingrene mine etter mye øving, følelser gjennom fotografi, eller ved å skrive ord etter ord her på bloggen. For det var det som skjedde denne gangen. Jeg hadde store planer om hva jeg skulle bruke denne nettsiden til og uttrykke meg selv gjennom det, for å så atter en gang tvile på meg selv og tenke at jeg ikke klarer det. Gang på gang har det skjedd.

Men vet dere hva?

Jeg har endret meg mye i det siste. Jeg har lært at for å oppnå det en vil i livet så må en ikke vere passiv og vente på at noe bra skal falle ned i fanget. En må jobbe hardt, stå på, og ikke gi opp. Så det er det jeg skal gjøre denne gangen. Selv om jeg har jobben min, som krever sitt og krever mye tid, så skal jeg få det til. Dagene passerer så fort forbi og jeg har virkelig ikke aning hva jeg gjorde dette klokkeslettet for en uke siden. Så dette blir min dagbok, kan en si. Alle lever vanlige liv og når en ser Ola Nordmann passerer i gaten tenker de færreste over hva den personen går gjennom. Hva den personen tenker og føler. For å dra meg selv under en kam - jeg er en helt vanlig person. Jeg lever ikke et luksuriøst liv med jetsetting, dyre designerklær, og fancy events annenhver dag. Men jeg lever livet mitt som er komplisert, ukomplisert, fantastisk, kjedelig, lykkelig, trist, men det er mitt liv.

Fotograf: Martine Kolstad

EN PÅMINNELSE


Fotograf: Leo Shumba

TV-aksjonen 2017 UNICEF skal gi håp og skolegang til barn i områder med krig og konflikt. Søndag 22. oktober kan du være med på å følge et barn til skolen! Bli bøssebærer på blimed.no, og husk å åpne døra når bøssebærerne kommer! #Blimed #NRKtvaksjonen #JegErMed

Jeg skal selv gå rundt (forhåpentligvis) i lag med en venn og samle inn penger til prosjektet til Unicef mellom 16:00-18:00. Har så lyst til å bidra til en bedre verden, og det finnes ikke en bedre organisasjon å gjøre det for. Håper dere også blir med!


Takk for at du bidrar til å følge et barn til skolen!

-j

 

 

IT'S HER TIME

                  

WHAM

BAM, jeg er tilbake (jeg har alltid vært like forferdelig på introer, slapp av). Jeg orker ikke å skrive et langt innlegg om hvor mye jeg har savnet bloggen og leserene mine, for det er så oppbrukt. Selvsagt har jeg savnet det, for jeg er jo tilbake, aren't I? Så jeg kan heller hoppe rett opp i salen og sette i gang.

Skal jeg være ærlig, så har det ikke skjedd så mye spennende; har jobbet hardere enn jeg noen sinne har gjort, blitt forfremmet, og trivest veldig godt med meg selv. Selvsagt er det noen dager som er litt tunge og jeg skulle ønske jeg kunne spoone med sengen hele dagen (but ain't no body got time for that). Føler jeg vokser så mye opp nå om dagene. Føler meg ikke som en 22-åring. Ikke i det hele tatt. Kan nesten se grevinne-henget som lurer rett rundt hjørnet i lag med kamfer-drops og rullatoren, og venter på å kaste seg over meg. Noe som kanskje kommer av at jeg har jobbet og stresset så mye i det siste. Nå har jeg heldigvis en liten ferie på sofaen som varer i 3 dager til, så skal få senket skuldrene et par hakk til innen jeg er tilbake på jobb.

Problemet er at nå har jeg slappet av, spist 3 store pizzaer på én dag (orker ikke mer pizza altså), spist så mye godteri og puttet all slags mulig junk food i munnen i en hel uke, at jeg får dårlig samvittighet for å slappe for mye av. Så nå har jeg satt på dagens andre last med klesvask, ryddet leiligheten, og skal straks på treningssenteret, etterfulgt av en tur på butikken (der jeg skal holde meg langt unna godteriseksjonen). Tror jeg av og til trenger slike perioder, der jeg oppfører meg som en 9-åring uten tilsyn av voksne i ein godteributikk, for å så gå til dietten til ein supermodell yoga entusiast.

-j

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017






Søk i bloggen




Follow